Kronikk i Nordnorsk debatt 24. mars 2024
Troms Kraft Produksjon AS børster støvet av planen om den såkalte Govdaoverføringa i Storfjord kommune. 7. mars i år blei kommunestyret orientert om relanseringa av planen. En plan som et enstemmig kommunestyret sa nei til i 2016. Det skjedde etter at nærmere 40 høringsuttalelser dømte denne planen og flere andre kraftubyggingsplaner i kommunen nord og ned.
Hvorfor kommer TK med det nå? Ingen ting i naturen er endra siden den gangen. Men det politiske flertallet i Storfjord kommunestyre er endra. Nå er det Høyre som styrer, med Arbeiderpartiet som støttehjul. Kanskje det er derfor?
18. mars 2021 sa ordfører Geir Varvik til iStorfjord.com at han trudde TK ville respektere kommunens vedtak. Det var nok mange som delte ordførerens naivitet den gangen, dessverre. Nå satser TKP åpenbart på at et nytt kommunestyre, der Høyre har flertall sammen med AP, vil være lettere å overbevise. Gulrota er 1,8 millioner kroner i økte skatteinntekter til kommunen.
Artikkelforfatteren Tore Figenschau Foto: Tore Figenschau
Den såkalte Govdaoverføringa er en del av en større plan for å skaffe meir vann til Skibotn kraftverk, og går i hovedsak ut på å overføre flere elver på nordsida av Breidalen til Govdajávre, ett av magasinene til Skibotn kraftverk.
Et slikt naturinngrep vil føre til ytterligere reduksjon i vannføringa i Signaldalelva, hvor det allerede er store problemer ved at gyteområder for laksen tørrlegges etter den forrige utbygginga på 1970-tallet. I tillegg til dårligere gyteforhold, har lakseparasitten g. salaris i noen tiår ført til at laksen omtrent blei utrydda i både Signaldalelva og Skibotnelva.
De siste åra har det blitt brukt titalls millioner på å utrydde parasitten, og frivillige har gjort en enorm innsats i arbeidet med å gjenoppbygge de anadrome fiskestammene. Nå er elvene friskmeldte. Ytterligere reduksjon av vannføring i elvene kan bety at denne innsatsen har vært på det nærmeste fånyttes.
Norge har et spesielt ansvar for å ivareta atlanterhavslaksens levekår. Men nå vil den få enda større utfordringer i dette området, om TKP får gå løs på naturen.
I tillegg til Govdaoverføringa har TKP planer i skuffa som omfatter flere tiltak. De vil nok bli presentert for kommunestyret i tur og orden om de først får ja til Govdaoverføringa. Det er flere elver i området som ligger an til å bli tørrlagt – i det grønne skiftes navn.
Men nå er det stadig flere som skjønner at det er ikke mulig å fortsette å ødelegge mer natur og miljø i det grønne skiftets navn.
Da kommunestyret i Storfjord i april 2016 sa nei til en rekke foreslåtte kraftutbygginger i Storfjord i regi av Storfjord Kraft AS, med Statskog og Troms Kraft som aktører, var det mange i Storfjord som jubla. Noen meinte dagen burde innføres som lokal flaggdag.
Etter dette vedtaket trakk Storfjord Kraft konsesjonssøknaden. På ubestemt tid, som det het.
Hvorfor var folk så glade?
Jo, kraftutbygginga i det omfanget som var planlagt, ville i særlig grad få betydning for livet i og ved elvene. Folk som bor her, er glad i naturen sin, og vil ikke at den skal ødelegges. En rekke høringsuttalelser til planene er tilgjengelig for alle på NVE sine nettsider.
TK skriver i presentasjonen sin til Storfjord kommunestyre at det er behov for mer fornybar energi i Troms fylke, og at ny kraftproduksjon vil komme fra variable kraftkilder – i hovedsak fra vindkraft på land. Mer variabel kraft gir økt behov for balansekraft fra vannkraftverk. Derfor er det nødvendig å styrke kraftproduksjon fra vannkraftverkene.
I dette området vil TK bygge vindturbiner på Stuorraoaive i Skibotndalen. Til tross for at NVE i 2016 avslo en konsesjonssøknad for vindkraft i samme (reinbeite)område. For hver kWh vindkraft trengs det tilsvarende mengde regulerbar kraft (= vannkraft) for å erstatte vindkrafta når det ikke blåser. Og det gjør det jo gjennomsnittlig bare en tredel av tida. TK må ha meir vann i magasinene for å kompensere for manglende vindkraft. Og derfor vil de gjerne ha vatnet i Breidalen, vatnet som nå renner ned i Signaldalelva. På bekostning av livet i og ved vassdraget.
Ledelsen i TK har i avisene uttalt at vindkraft og vannkraft er en bra kombi. Når det blåser kan man kjøre på med vindkraft. Når det er vindstille, kan man kjøre på med vannkraft. Det kalles effektkjøring.
Effektkjøring fører til at vannføringa i Skibotnelva nedstrøms kraftverket vil komme til å variere sterkt, med ytterligere tilslamming av elvebotnen som resultat, blant anna. Det fører til vanskelige og umulige gyteforhold i elva. Et forhold eleveierlagene i Skibotn har beskrevet tydelig i en uttalelse. Erling Dalberg i TK innrømmer i et intervju med iStorfjord.com at det er et problem man i dag ikke har ei løsning på. Likevel vil man kjøre på.
Kommunestyret i Storfjord har hatt en enestående mulighet til å sikre seg mot at TK får rasere naturen i Breidalen ytterligere, om det er det kommunestyret ønsker. Man kunne tatt ansvar for naturen ved å gå inn for en nasjonalpark ved Treriksrøysa. Treriksrøysa-området blei nemlig for tre-fire år sia nevnt som en mulig framtidig nasjonalpark. Riktignok bare som en tanke, og den er ikke ny.
Men kommunestyret i Storfjord, med ordføreren i spissen, fikk etter alt å dømme panikk, og med 15 mot MDG sin ene stemme blei det i all hast vedtatt en uttalelse som kvalte nasjonalparkplanen på fosterstadiet så å si. Jeg har lest den vedtatte uttalelsen. Den er prega av politikernes berøringsangst når det gjelder naturvern.
Begrunnelsen for å kvele ideen om en slik nasjonalpark var at den ville vanskeliggjøre etablering av nye skuterløyper i området. Å sikre muligheten for nye skuteløyper var altså viktigere enn å sikre naturen mot framtidige ødeleggelser.
Treriksrøysa nasjonalpark – nei takk!
Etter at dette skjedde, har Norge undertegna Naturavtalen i Montreal, COP15, for vel et års tid sia. I denne avtalen har COP15-landene forplikta seg til å verne 30 prosent av sine land- og sjøarealer, innsjøer og elver innen 2030. I Storfjord er 11 prosent verna. Det er altså langt igjen.
Nå behøver kanskje ikke TK å forholde seg til Naturavtalen. Men det er å håpe at politikerne skjønner at det at den angår dem.
Med trusselen om ei påstått kraftkrise som riset bak speilet og løfte om skattekroner vil kraftbransjen kjøre på med sine utbyggingsplaner. «Mer av alt, raskere» er jo regjeringa sitt mantra, og da skal det sterk rygg til å stå imot naturødeleggelsene.
Utbyggingene som kraftbransjen kjører på med, begrunnes med behovet for kraft når det grønne skiftet skal gjennomføres. Men nå er det stadig flere som skjønner at det er ikke mulig å fortsette å ødelegge mer natur og miljø i det grønne skiftets navn. Det går ikke! Vi har bare denne ene kloden, og som det nå er dokumentert i den ene rapporten etter den andre, må vi trekke i nødbremsa. Nå!
Tidligere Ap-miljøvernminister Thorbjørn Bernsen har i et intervju med Fri Fagbevegelse sagt: – Jeg har for lengst mista trua på det derre «økonomisk-vekst-samfunnet». Vi har drekki og eti nok! Kloden har ikke ressurser nok til at alle skal få det som oss!
Og han fnyser av moteordet «grønt skifte», og sier det er like innholdsløst som et flagrende ullteppe.
Heldigvis er det stadig flere «vanlige folk» som i likhet Berntsen ser hvor det bærer.
Det er på tide at også politikerne skjønner at «mer av alt – raskere», er ei oppskrift på rasering av naturen.