Motorferdselloven har som formål å regulere motorisert fordel i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Nå er det ikke spesifisert i loven hva det innebærer å verne om naturmiljøet. Men når motorferdsel i utmark i utgangspunktet er forbudt, må man gå ut fra at målet er at slik ferdsel må begrenses. Det er heller ikke spesifisert hva som menes med trivsel, eller trivsel for hvem.
Storfjord kommune har nå lagt ut forslag til nye forskrifter for skuterløyper i kommunen til høring. Høringsfristen er 15. oktober. Av høringsutkastet framgår det at man ikke akkurat har lagt vekt på å begrense belastninga på naturen og livet der. Heller tvert i mot. Man har ikke tatt inn over seg at vi har ei naturkrise og ei miljøkrise, som truer vår eksistens i ytterste konsekvens. Enorme arealendringer og ødeleggelser har ført til ei omfattende fragmentering og ødeleggelser av naturen på bekostning av livet der. Dokumentert blant annet i NRK-serien «Oppsynsmannen» nylig.
Av høringsutkastet framgår det at man ønsker tre nye løyper, alle i svært viktige friluftsområder eller villmarksprega natur, som alle vil bidra til ytterligere fragmentering.
Ei ny sammenbindingsløype til kommunegrensa mot Målselv, der Målselv allerede har godkjent ei løype, ventes å bidra til å øke den motoriserte ferdselen i betydelig grad. Dette er ei løype reindriftsnæringa ikke vil ha, da den ifølge næringa sjøl vil skape betydelige problemer for drifta. Også Ishavskysten friluftsråd og Naturvernforbundet i Troms frarår at denne løypa etableres, og viser til at dette vil være med på å åpne et svært stort sammenhengende løypenett i regionen. Friluftsrådet frykter at konsekvensene blir at det tradisjonelle friluftslivet blir skadelidende og verdien av viktige vinterfriluftlivsområder vil svekkes.
Reindriftsnæringa viser også til at Storfjord kommunes liberale holdning til å forlenge åpningstida for løypene om våren, har skapt mye ekstraarbeid i ei tid da simlene går drektige og er vare for ferdsel. I 2019 blei det åpna for kjøring i Parasløypa til 17. mai uten at Könkämä sameby, som har beiterettigheter i området, hadde gitt klarsignal til dette, noe som ifølge samebyen førte til stort ekstraarbeid for reindriftsutøverne da man fikk sammenblanding av flokker, og det blei ei ekstra påkjenning for dyrene. Merkeområdet måtte ifølge samebyen flyttes det året som følge av snøskutertrafikken.
Nå vil Storfjord kommune dessuten flytte løypa i Kitdalen fra Sørdalen til Midterdalen. Midterdalen har til nå vært den eneste muligheten i denne delen av kommunen å komme seg opp i høyfjellet uten å bli forstyrra av motorferdsel. Her er som oftest snøforholdene gode, og det er forholdsvis kort veg til fjells. Blir forskriften vedtatt som den er, blir også dette området, til nå stille og motorstøyfritt, ødelagt som sådant. I høringsversjonen heter det: «Omlegging av Kitdalsløypa til Midterdalen, vinterstid bidrar snøskuterløypen til at skigåere tar seg opp dalen mot fjellene. Området benyttes også til skigåing og hundekjøring. Omlegging av løypa endrer ikke forholdene mht. friluftsliv».
Å hevde at å etablere ei skuterløype i et støyfritt område ikke endrer forholdene for friluftsliv, er en svært drøy påstand.
Ironisk nok argumenteres det med at ei skuterløype her vil være en fordel for skiløpere fordi de får et oppkjørt spor. Det er å snu saka heilt på hodet. Når det først er etablert skuterløyper i tradisjonelle turløyper i trange daler, finnes det ikke alternative traseer. Det er rett og slett provoserende å hevde at det ikke endrer forholdene for friluftsliv når en stille dal endrer karakter til en støyende skutertrasé. Negative konsekvenser for tradisjonelt friluftsliv er overhodet ikke vurdert i dette tilfellet.
Den såkalte sammenbindingsløype mellom Skibotndalen og Breidalen er også foreslått flytta, nå nærmere finskegrensen, til det fineste og stilleste partiet i dette området. Det er rangert som et svært viktig friluftsområde i kommunes kartlegging av friluftsområder, og store deler av området er dessuten klassifisert som villmarksprega område. Her går det fra gammelt av ei merka turløype mellom Galgo og Golda, og den nye skutertraseen er foreslått lagt langs turløypa på en stor del av strekninga. Også her poengteres det at ei skuterløype vil gagne skiløpere, som får et oppkjørt spor å gå i. Det vises i det hele tatt skuffende liten forståelse for at svært mange søker til fjells for å oppleve stillhet og uberørt natur, og ikke snøskuterspor og motorstøy.
Ut fra myndighetenes oppfordring om å bevare større områder frie for motorferdsel, burde dette området, et av få gjenværende villmarksprega områder, være godt kvalifisert. Også ut fra hensyn til utrydningstrua vilt som skal finnes i dette området. I høringsutkastet kan man ikke se at dette er vurdert, og er dermed ikke godt nok opplyst, slik loven krever.
Forslaget til ny forskrift for motorferdsel i Storfjord vil føre til ytterligere negative konsekvenser for friluftsliv og naturmangfold i kommunen, stikk i strid med motorferdsellovens mål.
Å kunne oppleve naturen med fravær av støy er en kvalitet som verdsettes høgt av både nordmenn og tilreisende turister. I dagens samfunn er stillhet blitt en mangelvare.
I den nevnte NRK-serien for ei tid tilbake blei det dokumentert hvordan norsk natur ødelegges og fragmenteres på bekostning av naturmangfold, flora og fauna. De foreslåtte løypene bidrar til å forverre denne situasjonen.
Storfjord kommune har i dag mer enn 160 kilometer med skuterløyper. De fleste etablert i viktige og svært viktige friluftsområder. Trafikken i løypene øker fra år til år. De foreslåtte utvidelsen og endringene antas å øke denne trafikken ytterligere, og ikke alle syns det øker trivselen.
Parasdalen øverst i Signaldalen er en av de mest brukte løypene i kommunen. Her har det de siste åra vært flere hundre skutere bare på en dag, opp og ned dalen.
Det blir ikke mye trivsel for andre enn skuterkjørere under slike forhold.
Men erfaringsmessig er det dessverre fåfengt å håpe at flertallet i Storfjord kommunestyre, når saka kommer til behandling, vil lytte til de som taler naturens og det enkle friluftlivets sak.
(Kronikk i Nordlys 23/9.2024 og i FiN 23/9-2024)